Desember på stranden

Desember 2012

Plutselig havnet jeg på en øy utenfor Afrika, nærmere bestemt Lanzarote. Minstemann hadde astma og hadde problemer hjemme i Norge, så da var det bare å bytte ut lue og votter med badebukse og shorts. Perfekt for litt eksperimentering når det gjelder treningKulEtter å ha lest "Født til å løpe", og mye om Barefoot Ted, lot jeg joggeskoene ligge på hotellet, og løp bortover stranden uten sko.

Men for all del, jeg elsker Norge, og jeg elsker alt som har med snø- og vinteraktiviteter å gjøre. Ski, slalåm, snowboard og skøyter står ikke ubrukte hjemme i boden min. Jeg kommer opprinnelig fra Asker, og der er jeg vokst opp med langrennsturer i Vestmarka hver eneste helg gjennom vintersesongen.

Men...når gradestokken viser minus 15 grader i Bergen (og det er sjelden), bilveiene er såpeglatte og jeg må ha løpebrodder på joggeskoene, da er det fantastisk å komme til Lanzarote, hvor jeg nå har havnet.

Klimaet på Lanzarote er perfekt i desember, med en gjennomsnittstemperatur på noen og tyve grader om dagen, i tillegg til en varmende sol. Triathlon er også en stor sport her på øya, i tillegg til til windsurfing og en rekke andre utendørs aktiviteter. Hvert år arrangeres også en av verdens tøffeste ironman konkurranser akkurat her. I mai 2013, nærmere bestemt den 18. mai, går startskuddet for neste ironman. I følge en av de vi leide sykler av, blåser det ekstra mye fra havet i mai, og derfor er særlig sykkeldelen ekstra tung. Sykkeltrasèen er rett og slett rundt hele øya, blant annet gjennom vulkanområdene. Det er nå fullt for å delta i 2013, men konkurransen er både for profesjonelle og amatører, med en tidsfrist på 17 timer. Så det er absolutt noe å tenke på.

Her er fantastiske muligheter for trening, øya er basre 70 kilometer lang, men det er mange fine og varierte vaeier å sykle på, og det er også mulig å ta turen innom nasjonalparken Timanfaya, som også kalles for ildlandet. Her er det vulkanlandskap alle veier, nesten som å være på månen. Alt i alt er det over 100 vulkaner på øya. Allikevel sover jeg godt om natten...

 

Etter 8 dager med løpeturer barfot på sand hver eneste dag, må jeg innrømme at jeg begynner å bli overbevist om at det faktisk har noe for seg. Skal aldri le av Five fingers igjen, disse tynne sålene man kan ha på seg, som er tilnærmet som å løpe uten sko. Etter å ha slitt m vonde benhinner i høst, spesifikt på leggene, er jeg praktisk talt uten noen som helst "vonder", etter 8 dager med barfotløping. Muligens placeboeffekt, men for min del er det utelukkende positivt, for det betyr at jeg kan gjenoppta treningsprogrammet mitt m 100 prosent innsats. Og hvor fantastisk er det ikke å løpe langs stranden i soloppgang, 150 kilometer fra Afrikas vestkyst. Den gode , gamle løpefølelsen er tilbake! Glelden ved å løpe er å løpe uten tidspress- og uten å rekke noe, bare fly avgårde.

 

Hele uken har vært en sammenhengende blanding av sykling, svømming og løping, perfekt vintertrening for triathlon. Ganske høyt saltinnhold i havet...så lærer man å crawle uten å få i seg for mye sjøvann...Men deilig temperatur. Kan være kraftige understrømmer, så man skal passe seg.

Noe av det fineste med morgenløping, var at det var sosialt. Det var nemlig ikke bare meg som stod opp, mens det ennå var i grålysningen. Det var mange andre, både med og uten joggesko, i alle aldre og fra hele verden. Møtte en finsk løpeklubb flere dager på rad, men mest imponerende var de lokale som løp, de i 70+ klassen, om kan sette de i en aldersklasse. de hadde definitivt ikke joggesko, men kom luffende ned til stranden i billige plastsandaler, som de tråkket elegant ut av, før de løp lett og ledig bortover den myke sanden. Enkelte dager tok jeg det rolig, andre dager poppet konkurranseinstinktet opp, og jeg prøvde å løpe forbi noen av de andre på min vei. Barnslig, men gøy.

Mange vi så var nok proffe, særlig syklister, for det var mange som trente i desember på Lanzarote. Jeg kan absolutt anbefalle denne øya for triathlonfolk. Vi bodde på Matagorda, i nærheten av Puerto del Carmen, og her er det også bra med sykkelutleie, for de som ikke ønsker å ta med sin egen sykkel. Vi brukte Flistones, som kunne tilby alt fra bysykler til temposykler, i tillegg til guidete sykkelturer på mountainbike i terrenget. Dessuten var de veldig hyggelige, i tillegg til at det fantes flere filialer, slik at man kunne få hjelp, dersom man hadde f ex tekniske problemer i neste by.

Den andre dagen vi var på Lanzarote ble det faktisk arrangert marathon i Arrecife. http://www.lanzaroteinternationalmarathon.com/

Skulle være et internasjonalt, stort arrangement, men virket litt halvveis. Løypen var ikke avsperret fra promerende turister, og det var lite drikkestasjoner underveis. I tillegg var trasèen lagt på hard asfalt/ keramikkfliser, så underlaget tok nok knekken på mange lår. Jeg valgte og avstå fra løpet, redd for å få vonde bein tilbake. Bedre å trene mot neste års utfordringer, enn å få en skade i desember og en evt. lang restitusjonsperiode. Men kanskje jeg prøver meg neste år, dersom beina holder gjennom høsten. For omgivelsene er vakre, fantastisk å løpe marathon mellom palmer og havsus.

 

Og så dro jeg hjem til vinter og snø...

 

Ironman Lanzarote; http://www.ironmanlanzarote.com/athletes/general-info

An unrivalled test of strength, character and mind-body excellence. The motto says it all: “Normal limits do not apply”. Nowhere else is the awesome power of nature to create and to destroy more apparent than on Lanzarote.  

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE