Here we are again...

Maratonkarusellen første løp 2014

Marathon er gøy! Eller?  Det må jo være noe som trekker meg mot startstreken gang etter gang, selv om jeg vet at det innebærer et blodslit og stive og støle bein de neste dagene. Marathonkarusellen arrangeres seks ganger i året, og starten går fra Fana stadion i Bergen. Det er en sløyfe på 21 kilometer som løpes to ganger, i idylliske omgivelser rundt Kalandsvannet. Men denne lørdagen var det ingen idyll, for det var meldt storm. Men viktig å være positiv. Den første snøen hadde kommet og gått igjen, så vi skulle ihvertfall få løpe på bare veier.

Det var siste lørdagen i januar 2014. Som vanlig møtte jeg opp i god tid, hentet startnummer, emitbrikke og snakket med de andre. I tillegg hjalp jeg til med å selge lisens til de andre løperne. Lisens var nytt for løp i Norge i 2014, og småforvirrete løpere kjøpte engangslisens. I hvertfall noen...Diskusjonen om hvor nødvendig det er med høyere påmeldingsavgift på mosjonsløp er heftig debattert av mange løpere, så de stod ikke akkurat i kø for å kjøpe lisens av meg.

Ringte Ingrid, som satt med espresso i hånden hjemme ved fokostbordet på Skjold. Hun kastet seg rundt, og bare femten minutter senere stod hun i startområdet med startnummer på magen. Det er imponerende.

Men jeg var her for å løpe, gradestokken viste ca minus 1, men pga vinden føltes det som minus 10. Jeg valgte tjukke ullvotter og pannebånd. Og jeg hadde ullundertøy, for å holde ut i vindkastene. Jeg hadde compeed på hælene, ekstra drikke i camelbacken, Hobbysjokolade og gel i lommene og godt humør. Gledet meg til å løpe med forhåpentligvis skadefrie bein. Minutter før start stod vi inntil veggen ved toalettene, for å beskytte oss mot vindkastene...Startskuddet gikk, og vi løp bortover. Det var på tide å begynne å fokusere på jevnt tempo. Jeg hadde det man kaller en stor dag foran meg.Hel og halvmarathon starter samtidig, så det var viktig å holde farten nede. Dessverre var det ca ti ganger så mange om skulle løpe halvmarathon, så det var ikke mange som holdt marathonfart. Men Ingrid og jeg hadde en fart på mellom 8 og 9 kmt.

På grunn av vinden hadde temperaturen falt tidlig og fort. Jeg hutret der jeg løp. Verst var det på flaten ved Stend. Men vi nådde til slutt trærne og skogbrynet ved foten av Stendafjellet, og her trengte vi ikke å bøye oss mot vinden lengre.

Litt lenger borte ser jeg en død fugl, påkjørt og klemt flat av et hjul. Den ser ut som en forvridd kebab, overkjørt, inntørket og flat. Ikke spesielt hyggelig, men sånn er livet. Hm, kanskje man blir litt vel filosofisk av å løpe denne løypen...for det er ikke så mye annet å se på...publikum finnes ikke, og de som går i løypen spørr litt forundret om vi virkelig løper marathon. Jo, det gjorde vi, kanskje ikke så meningsfullt, men man får en helt spesiell form for selvinnsikt ved å løpe langt. Tankene som dukker opp når jeg løper, er som små såpebobler i alle mulige fasonger. De forsvinner like fort som de kom.

Men det som er mest hyggelig med hele denne dagen, er at jeg har følge av både Ingrid(som løp rett fra kaffekoppen) og "poden"- som har overrasket meg med å stille til start for å løpe med meg, og motivere meg de første kilometerne. Jeg er så rørt over dette, at jeg glemmer helt at jeg løper. så pdens motivasjonsplan fungerer kjempebra. Det er 17 års grense for å løpe helmarathon. Det skal vise seg senere at mitt barn klarer å løpe ganske langt til tross for ung alder. Det er bare å fylle på "tanken" med Cola, sjokolade og banan...

Så med Garmin klokke til å holde tempoet på plass, er det bare å løpe kilometer for kilometer, mens landskapet flyter forbi. Det at jeg ikke har klart å forbedre tidene mine det siste halvåret gjør ingenting. Jeg er kvitt den vonde foten og jeg nyter å løpe. Jeg er tilbake i modus for løping. 2014 skal bli et skadefritt år. Jeg bare løper avgårde i mitt eget koselige tempo, mens jeg snakker med de to andre. Og det er en god følelse. Uansett hva alle andre måtte mene om å løpe marathon. Mange mener jeg bruker for mye tid på dette, men jeg tror allikevel at jeg får så utrolig mye mer igjen. Jeg tror ikke, jeg vet det. Og det vet alle de andre som løper denne dagen, ellers hadde de ikke vært her. Det å løpe er noe jeg synes er gøy, noe jeg ikke klarer meg uten i hverdagen, og slik har det vært siden jeg bestemte meg for å løpe min første marathon. Dagens løp er nr 15 i rekken totalt.

Jeg kjente meg sterk. Man velger selv hvor langt man vil løpe. Mitt mål er å løpe lengre enn noen gang. Men ikke i dag, for i dag skal jeg bare løpe en marathon. Og det ser det ut som "poden" har tenkt til også...Jeg vet sannelig ikke hvor gammel man må være for å gjøre noe sånt, men en ungdom er jo mye lettere enn oss voksne, i tillegg er barnet mitt godt trent- gjennom mange år i Bergen CK.

Ingrid hopper av etter en halvmarathon, mens vi fortsetter ut på andre runde. Vi blir minnet på at dette også er en stor belastning for kroppen, for en av deltagerne blir dårlig og blir hentet av en ambulanse.

Kjenner motvinden godt, pluss at denne delen av sløyfen er en lang, slak bakke, så det blir litt mindre flyt. Men plutselig dukker Birthe opp, og hun skal løpe med oss. Fantastisk! Var veldig sulten og tørst, så vi fylte på med sjokoladekake og rød saft på matstasjonen ved Stend. La inn et ekstra gir ned mot Titlestad, mens vi småpratet og prøvde å holde stemningen oppe. Vi holdt en jevn og god fart, fulgte farten til Garmin. Men vi måtta ta en svingom innom toalettet/ skogen, tapte noen minutter her, men det var greit. Jeg er fortsatt litt urutinert når det gjelder næring og når jeg spiser. Her er det masse å lære, heldigvis. For jeg vil gjerne bli bedre.

Funksjonærene heiet, mål var nærmere og nærmere og vi så en ende på det hele. Cola, banan, new energy og sjokoladekakebiter. Da kan man løpe langt. Helt til mål på Fana stadion.

Vi var så glade for å ha gjennomført. Og jeg var enda gladere for at "poden" hadde løpt sin aller første marathon og at det ble hedret med en liten pokal av arrangøren. Jeg tror det er starten på noe stort. Frøet for langdistanseløping er sådd.

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE