Oslofjorden rundt 2015

Oslofjorden rundt 2015- et eventyr

Det er lett å glemme, så derfor skriver jeg ofte ned hvordan jeg opplevde et løp. Særlig hvis jeg likte løpet- og det gjorde jeg virkelig. Arrangementet Oslofjorden rundt hadde sjel.

Å melde seg på noe man ikke helt vet hva innebærer- det er artig det. Jeg er ikke typen til å delta i en konkurranse ti år på rad- tvertimot, jeg lar meg alltid lokke av det totalt ukjente- helst milevis utenfor komfortsonen. Og sånn var det også denne gangen. Dro til Moss med nattog fra Bergen, møtte verden hyggeligste gjeng på Oslo S tidlig lørdags morgen- på vei til start- og fant godfølelsen. Vi var ikke mange, litt over tredve totalt- men for en fin bukett med mennesker.

Jeg kom meg aldri til Horten- men jeg løp nesten nitti kilometer til Sandvika- og fikk fullført halvdistansen. Lite visste jeg hvor vanskelig det skulle bli bare å finne ut hvor jeg skulle løpe. Jeg løp meg bort etter 2 kilometer i en skog i Moss, selv om jeg hadde kart og Garmin. Men vi var flere som løp feil- så jeg var ihvertfall ikke alene. Føltes mer som et orienteringsløp, for vi løp på kyststier og skogsstier, opp og ned, opp bratte skrenter og over svaberg. Men, så vakkert! Idylliske små, hvitmalte hus, gårder, strender, sjølukt, båthavner, små steintrapper og eplehager overalt. Løp til og med over noen brygger, så det var langt unna eksos og biler. Men ble litt overrasket over antall høydemetre vi skulle bestige- gikk ikke helt etter planen tidsmessig. De første tre milene var desidert mest krevende. Men, mange fine samtaler med de andre løperne, opplevelsen var helt utrolig og jeg følte at uansett hvordan dette ville gå- så hadde jeg endelig funnet et løp som hadde litt av "ånden" fra "Født til å løpe" over seg. Og det var utelukkende på grunn av de andre som deltok. Skulle jeg løpe her en annen gang- ville jeg ha fixet support på egen hånd. Mat og drikke ble stor mangelvare- og det er krise for min del.

Tidsplanen røk inne i skogen når jeg hele tiden slet med å finne ut hvor jeg skulle. Arrangøren korrigerte oss hvis vi løp skikkelig feil (vi var utstyrt med GPS- tracker)Mat...vi fikk mat på Son og på bensinstasjonen utenfor Drøbak, men så var det slutt...Og da hjalp det lite med bankkort og penger, når vi var langt inne i ingenmannsland. Hadde med meg en del gels, men etterhvert ble jeg både tørst og sulten, drømte om nuddelsuppe, pølser, snop og vann, mens jeg navigerte meg rundt kyststier etter at vi passerte Bunnefjorden. Ofte når jeg løp feil, hørte jeg eller traff jeg på trekløveret fra Romerike ultraløpeklubb med Marit i spissen. Valgte heller å løpe med disse, enn å løpe alene. Skal jo tross alt være litt gøy. Lykken var stor da vi endelig, fire mil minst uten mat og drikke kom til Shell langs Mosseveien....Hev innpå med Cola, panini, japp og chips- men var nå kald og litt småsliten. Bestemte med her på Bekkelagt for å gi meg i Sandvika- kjekkere å løpe med noen andre de neste tre milene, enn å peise på alene gjennom Oslo i mørket. Hørte også at det bare var tre som fortsatte mot Horten.

Vanskelig å finne veien i Oslo- vi løp over noen skumle veier, ikke helt beregnet på gående/ løpende(...)folk tutet på oss, knotet rundt på Aker Brygge og nærmet oss Sandvika. Heller ikke her fantes det åpne butikker eller mulighet for å kjøpe snacks. Det var lørdagskveld. Men hvor skulle vi løpe- Bærum var vanskelig, fulgte sykkelveier, havnet til stadighet for langt vekk fra motorveien- konkurransens estimerte lengde på 80 km var passert for lenge siden, og da vi passerte 89 kilometer, så vi endelig Sandvika storsenter og mål.

NRKPuls filmet (kommer i november, tror jeg?), fikk ekstra energi de siste to hundre metrene, vi fikk bamseklemmer etter målgang, pizza og Cola( som vi burde ha fått underveis...)- og jeg fikk medalje og t-skjorte- det er viktig det. Kald, lykkelig- og et eventyr rikere! Takk til alle som løp med meg underveis, takk for fine samtaler! Takk til Marit, Mariann og Jon for å korrigere meg på rett vei(...) flere ganger- og for de siste milene mot Sandvika! Ingen vonde knær- veien går mot Bislett neste gang! Kan si hva man vil om å løpe inne på en en rundbane i 24 timer- men jeg kan ihvertfall ikke rote meg bort...

Kanskje neste år? Hvem vet- nå kan jeg i hvertfall deler av veien(..) tror jeg...

 

 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE